(Nøkkelen i bildene er 6 cm lang.)

1. "Hermelin" - Fauske mamor. (Synlige mineralkorn av kalkspat.  Mørke farger skyldes litt grafitt/karbon, grønne farger skyldes litt krom.)
2. "Fauna" - Fauske marmor. (Synlige mineralkorn av kalkspat.  Mørke farger skyldes litt grafitt, grønne farger skyldes litt krom)
3. "F.00" - Fauske marmor.  (Hvit kalkspat-marmor  med noen mørke søm av grafitt eller andre urenheter.  Disse søm heter stylolitter)
4. Tjøtta marmor.
5. Mørk Snåsaskifer  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
6. Lys Snåsaskifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
7. Mørk Oppdalskifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
8. Lys Oppdalskifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
9. Kvænangenskifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
10. Steinsvik skifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
11. Stjørna skifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
12. Mususeter skifer.
13A. "Breche Rosé" - Fauske marmor.  (Rosa farge skyldes litt mangan.  Mørke farger skyldes litt grafitt, grønne farger skyldes litt krom.)
13B. "Olimb kalkstein, Hadeland.  (Tverrsnitt gjennom brachiopde-fossiler som heter pentamerus.  Tidlig silur-alder.)
14. "Norwegian Rose" - Fauske marmor.
15. Toten kalkstein. (Kalkstein med litt rød leire innblandet.  Hvite sprekker fylt med ren hvit kalkspat.  Oval ring er tverrsnitt gjennom sjølilje stilke fossil.)
16. Brendsrud kalkstein, Asker.
17A. "F.O." - Fauske marmor.
17B. Anorthositt, Gudvangen. (Hard hvit mineral plagioklas-feltspatt.  Anorthositt er den lyse bergarten synlig på Månen! Det mørke på Månen er basalt.)
18. Slemmestad kalkstein.
19. Porsgrunn kalkstein. (Fossil-førende kalkstein - alt er fossiler.  Hvite ring og rør er snitt gjennom sjøliljestilker.)
20. Fåvang skifer.
21. Otta skifer. (Omdannet leire.  De små svarte prikker er granat-krystaller.)
22. Otta skifer.
23. "Kråkerøy granitt". (Ikke granitt, den er for mørk.  Kanskje fin kornet gabbro?)
24. Fåvang skifer. (Omdannet leire.  Rust-fargen skyldes oksidert jern.)
25. Vågå skifer.
26. Snåsa skifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
27. Finnmark skifer.
28. Otta - "Pillarguri" - skifer. (Omdannet leire.  Svarte nåler er krystaller av amfibole som har vokste og etterpå strukket og oppdelt, med hvit kvarts innfilling.)
29. Otta - "Pillarguri" - skifer. (Omdannet leire.  Rust-fargen skyldes oksidert jern.  Svarte prikker er granat-krystaller)
30. Otta skifer. (Omdannet leire.  Svarte prikker er granat krystaller.)
31. Kvikne skifer.
32. Sorte skifer, Lånke. (Omdannet leire.  Bølgede overflate fra bølgede ordovicisk havbunn, 450 millioner år gammel.)
33. Asperyggen marmor, Mosjøen.
34. Mosjøen marmor.
35. Mørk Brevik kalkstein.
36. Mørk Porsgrunn kalkstein. (Tverrsnitt og lengdesnitt gjennom fossile sjøliljestilker.)
37. Slemmestad kalkstein.
45. Samuelsdalen - Iddefjord granitt. (Fin-kornet prekambrisk granitt uten sprekker, brukt i monolitten i Vigelandsparken, Oslo)
46. Flisa granitt - Droplet.
47. Skriverøyen - Iddefjord granitt.  (Fin-kornet prekambrisk granitt uten sprekker, brukt i monolitten i Vigelandsparken, Oslo)
48. "Sjomen granitt" - gneis.  (Orientering av mørke mineraler viser at dette er gneis, ikke granitt.  Opprinnelig en granitt.)
49. Skriverøyen - Iddefjord granitt.
50. Lys Telemark granitt.  (Fin-kornet granitt.)
51. Samuelsdalen - Iddefjord granitt.
52. Toten kalkstein.  (Hvite sprekker fylt med ren hvit kalkspat.  Kalkstein forøvrig er også mest kalkspat, men leirholdig og rødlig.)
60. "Vasser syenitt" - larvikitt.
61. Hummerbak syenitt" - larvikitt.
62. Lys Opdal skifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
63. Brendsrud kalkstein.
65. Alta skifer.  (Sen-prekambrisk sandstein fra elver over 600 millioner år tilbake, nå omdannet til krystalline skifer.)
67. Øyegneis, Briksdalsbreen, Nordfjord.  (Øyner av rosa kalifeltspat, med grønnhvit plagioklas-feltspat, sort glimmer.  Opprinnelig granitt, nå utsmørt til gneis.)
68. "Flisa granitt" - hyperitt.   (Hyperitt er gabbro, ikke granitt.  Se: http://www.toyen.uio.no/geomus/leksi/h/hyperitt.htm)
69. "Nøtterøy syenitt" - larvikitt.
70. "Holtan syenitt" - larvikitt.
71. Brevik kalkstein.
72. "Vistdalitt" - gabbro.
73. Snåsa marmor.
74. "Monte Viking" - Hopla konglomerat.
75. Børli gabbro.
76. "Pillarguri skifer", Otta. (Omdannet leire.  Svarte nåler er krystaller av amfibole som har vokste og etterpå strukket og oppdelt, med hvit kvarts innfilling.)
77. Skjeberg gneis.
78. "Flisa granitt" - hyperitt.  (Hyperitt er gabbro, ikke granitt.)
79. Solvåg gabbro.
80. "Fauna" - Fauske marmor.
81. "Lys Labrador" - larvikitt.
82. "Vistdalitt"- gabbro.
83. Gjellebæk marmor.  (Mørke søm eller stylolitter, der urenheter er samlet etter at noe av kalkspatt er oppløst og borte.)
84. Sunset marmor.  (Hovedsakelig kalkspat, men rosa farget kalkspat skyldes litt mangan.  Mørke farger skyldes litt grafitt, grønne farger skyldes litt krom.)
85. "Lys Labrador" - larvikitt.
86. "Mørk Labrador" - larvikitt.
87. "Mørk Labrador" - larvikitt.
88. Gran marmor, Hadeland.
89. Mosjøen marmor.  (Ren hvite kalkspat sprekker i grå grafitt-holdig kalkspat marmor.)
90A. "Bolærne syenitt" - tønsbergitt.
90B. "Røyken granitt" - Drammensgranitt.  (Rød kalifeltspat, hvit plagioklas-feltspat, grå kvarts, sort biotitt.)
91. Lilleberg serpentin, Sparbu.
92. Tundra marmor.
93. Grimstad granitt.  (Store krystaller av rød kalifeltspat, grå-hvit plagioklas-feltspat og kvarts, sort biotitt.)
94. Grimstad granitt.  (Store krystaller av rød kalifeltspat, grå-hvit plagioklas-feltspat og kvarts, sort biotitt.)
95. Modum serpentin.
96. Mørk Valdres skifer.
97. Grønn amasonitt i kvarts, Tysfjord.
98. Lys Valdres skifer.
99. Brummunddal sandstein.  (Rød sandstein pga. hematitt/oksidert jern på kvarts sandkorn.)
100.  Grønn serpentin, Stavanger.
101. Tjøtta marmor.
102. "Cristallo marmor", Velfjord.  (Grov-krystallin kalkspat marmor.)
103. Sandøy gneis.
104. "Cristallo marmor", Velfjord.  (Grov-krystallin kalkspat marmor.)
105. Hvit kvarts, Gloserhei, Froland.
106. "Antique Foncé" - Fauske marmor.
107. "North Imperial" - Otta skifer. (Omdannet leire.  Svarte prikker er granat krystaller.)
108. "Grorud granitt" - nordmarkitt. (Rød kalifeltspat, grå-hvit plagioklas-feltspat, sort biotitt eller amfibol.  Mangler kvarts, og er derfor ikke ordentlig granitt.)
109. Marmor, Mosbergvik.
110. "Cristallo marmor", Velfjord.  (Grov-krystallin kalkspat marmor.)
111. Jeløy sandstein.  (Rød sandstein pga. hematitt/oksidert jern på kvarts sandkorn.)
112. "Tolga granitt" - trondhjemitt.
113. Elverum gneis.
114. Bergan syenitt.
115. Toten kalkstein.
116. Trysil sandstein.
117. "Tolga granitt" - trondhjemitt.
118. Ringerike sandstein.
119. Mosjø-kleber.
120. "Støren granitt" - trondhjemitt.
121. "Støren granitt" - trondhjemitt.
122. "Sognefjord granitt" - trondhjemitt.
123. Vosseskifer.
124. Vågå skifer.
125. Tana skifer.
126. Vågå skifer.
127. Skriftgranitt, Glamsland, Lillesand.
128. "Sognefjord granitt" - trondhjemitt.
129. Alta skifer.
130. Mysen gneis.
131A. Enebakk gneis.
131B. Sel kleber.
131C. Kvartkeratofyr, Byneset.
132. Hardanger skifer.
133. Snåsa skifer.
134. Stjørna skifer.

F1. Peridotitt, Hestmandøyfjeltet, Nordland.
F2. Bruddstykke av kisfattig bånd med Ag-førende kalkspatganger, Kongens Grube, Kongsberg.
F3. Hematittmalm, Dunderlandsdalen.
F4. Gangstykke med sidestein ("Det milde bånd"), Kongsberg Sølvgrube.
F5. Kromittmalm, Feragen, Røros.
F6. Ilmenittmalm, Blåfjell, Hauge i Dalane.
F7. Ilmenittmalm, Grevinde Wedel Grube, Langøy ved Kragerø.
F8. Svovelkismalm med kopperkisanrikning, Rødklev Grube, Visnes, Hordaland.
F9. Kisbreksje, Mugg Grube, Røros.
F10. Stripet sidebergart, Vestpartiet, Sulitjelma Gruber.
F11. Kisbreksje, Løkken Grube.
F12. Kopperkismalm, Nordsynken, Giken-Charlotta-området, Sulitjelma Gruber.
F13. Ni-magnetkismalm, Litland Grube, Hosanger, Hordaland.
F15. Grønnstein med kvartsårer, Byåsen, Trondheim.
F16. Konglomerat (Devon), Edøy, SØ for Smøla.
F17. Stokvolakonglomerat (jaspiskonglomerat), nordsiden av Svorksjøen, Hølonda.
F18. Magnetittmalm, Bjørnevann, Sør-Varanger.
F19. Marmor med amfibolittbånd, Gjoja Kalkverk, Fosen.
F20. Øyegneis, 3 km syd for Drivstua st., Dovrebanen.
F21. Kyanitt, Sandnessjøen.
F22. Konglomerat (Stokvola), Svorksjøen, Hølonda.
F23. Olivinstein, Norddal, Sunnmøre.
F24. Kalkstein, Ringerike.
F25. Kalkstein, Ringerike.
F26. Kalifeltspat, Gloserhei, Froland.
F27. Kvartsittisk Trysilsandstein.
F28. Mørk larvikitt.